20-something; er det ikke det de sier? Her er jeg, i midten av de beryktede 20-årene, prøver å bli voksen, prøver å fortsatt holde fast ved det barnlige. I Kristiansand ble jeg bygget, men har vært i flere havner; hovedstaden i en søken etter lykken og et bedre liv. Jeg fant verken det ene eller det andre og forlot byjungelenfor å vende tilbake igjen. Dette før jeg ble tatt med storm av kjærligheten og gikk på grunn i Bergen.
Kaffeslurpende (selv om jeg egentlig ikke får lov til å drikke mer kaffe), en ikke lenger bitter scenerigger, med en fot i konsertarrangering fremdeles er planen for tiden å slå rot på Vestlandet, lære å like været og å starte litt påny.
Fra min kjære iPhone og PC blogger jeg om eventyrene jeg tar del i, samt min tilværelse som kulturbidragsyter, statlig ansatt på sykehuset og verdensborger.
