Den perfekte dagen

I dag var egentlig alle ingrediensene helt rett.  Sol, blå himmel, kaffeslaberas og boklesing i park. Dagens forløp. Uventet, men helt riktig.

 

Jeg sitter nå i en nyvasket leilighet etter en perfekt dag. Jeg har en ro over meg, til tross for at pus nesten setter fyr på seg selv når han skal lukte på kubbelyset på bordet…. Kanskje er det dagens oppsummering som har truffet meg; eller som jeg har latt synke inn for fullt; det i kombinasjon med vakker musikk av bandet This Will Destroy You – jeg tror kanskje det. Det er fremdeles en perfekt dag.

Det jeg ville si unslipper meg, renner litt bort mellom fingrene, men det er i orden. Jeg ville ordlegge meg i korthet, men på en måte som var til ettertanke, mest for meg selv kanskje…. Men dette er helt i orden – litt sporadisk, kanskje. Jeg dekkes av en ro som har sneket seg innpå i løpet av den siste timen. Jeg føler meg tilogmed inspirert; fikk en idé eller to til et faktisk kunstprosjekt. Kanskje det er våren; vitamin D – min muse. Ikke vet jeg. Men det er helt greit, for jeg sitter her i en nyvasket leilighet og føler jeg har kommet langt, kommet dit jeg vil. Slik livet mitt er nå er slik jeg har ønsket meg at det skulle være så lenge jeg kan huske. Joda, jeg bruker litt mer penger enn jeg kanskje skulle og prioriteringene er som de alltid har vært; litt lite penger? Jeg kjøper en ny bok jeg kan ta med meg. Men sånn er jeg en gang bare. Plutselig ble dette filosofitimen av en eller annen grunn….

Jeg er fornøyd med den jeg er; stort sett. Noen små endringer må dog til; skal begynne å trene, har ikke kommet i gang enda. Men jeg skal. Og jeg vil. Det blir bra. Men jeg er fornøyd. Og på mange måter er jeg litt usikker på hva som blir det neste. Det skremmer meg ikke, men jeg hadde liksom ikke tenkt så her langt noensinne…. Hvilken vei skal jeg ta nå er vel egentlig det jeg lurer på. Jeg har privilegiet å være sammen med en mann som elsker meg på samme måte som jeg elsker ham. Vi bor sammen, vi har det bra sammen. Jeg er lykkelig. Vi har en katt, en leilighet hvor leia er grei; kvittet oss nettopp med TV-kanalene hvilket kjennes bra. Vi har planer; skal til Portugal i sommer på psytrance-festival. Men hva skjer etterpå? For første gang i livet er jeg faktisk tilstede her og nå – ingen ønsker og lengsler mot noe annet, mot noe jeg virkelig ønsker, for jeg har det jo.

Gleder meg til å finne ut hvilke veier jeg kan rusle nedover nå. Jeg tenker at det kunne vært morro å lære seg glassblåsing. Jeg tenker at jeg gjerne vil åpne et eget sted her i Bergen, en liten venue hvor nye up-and-coming band kan få boltre seg. Vi serverer brødskiver og supper på dagtid og spiller Bon Iver på høytaleranlegget. Og bar på kveldstid; øl og vin. Og Baileys selvfølgelig. Kanskje noen av disse er veier jeg kan gå? Jeg vil gjerne prøve. Jeg føler at jeg endelig er på et punkt hvor slike satsinger kjennes rett, selv om fallhøyden kanskje er mye større….

 

Her og nå. Jeg har det jeg alltid har ønsket, og det i største grad takket være min kjære. En fase er over og en ny er i ferd med å begynne. Jeg gleder meg.

Også var det den våren da.

Det er lenge siden jeg har brydd meg med å skrive ned, å oppdatere – brette ut i det vide og brede. Men så var det liksom på tide igjen. Jeg har for vane å fornye bloggen hver gang det skjer noe nytt, på godt og vondt. Nå er ting i all hovedsag gode; veldig gode. Prinsessa fikk prinsen til slutt. Og halve, kanskje hele kongeriket med, selv om det regner mye her. I Bergen. Ufattelig mye. Men i dag kom solen. “Bakom regnet ligger solen”.

 

Mye har skjedd siden første oktober. Jeg har flyttet til en ny by og deler livet mitt med et annet menneske, et fantastisk menneske, kanskje verdens mest fantastiske person. Av og til klaffer bare ting er slik jeg pleier å forklare det når folk spør hvordan og hvorfor og hvor. Vi klaffer, min Thomas og meg. Også ble det å flytte til Bergen – noe annet hadde ikke fungert.

 

Her i Bergen har jeg jobb. Og musikken. Eller i alle fall arrangeringssiden av den. Fremdeles. Det er godt å ha noe å henge seg på. Har tenkt mer på hvorvidt jeg skal begi meg nedover en annen sti på den musikalske veien; min egen sti – har lyst til å skape noe eget. Vi får se.

 

Tenker å holde ut frem til lunsj, egentlig, her jeg sitter på jobb. Sulten begynner å gnage så smått, så det blir ikke så veldig lenge til noe må gjøres med den saken. Også skal jeg ringe min kjære.
Jeg innser igjen at de små tingene er nok. Det er det jeg trenger. Jeg har det bra, for første gang på flere år har jeg det bra. Med meg selv og med tingenes tilstand. Noen ting trenger fremdeles å gro litt, og noe bagasje prøver jeg å legge fra meg, men akkurat nå har jeg alt jeg trenger. Og den følelsen er rar, men fin. Alt jeg trenger nå er noe å spise.

Abstinens

Når en minst venter det kommer kjærligheten. Når en minst venter det er en plutselig hodestups fortapt i et annet menneske. Og alt er godt. Men så kommer abstinensene; når hud ikke lenger berører hud, og pust gjøres med ett sett lunger og ikke to; når hjertestrengene blir trukket og tøyd og savnet blir fysisk…

Jeg håper jeg får sove i natt. Uten å våkne. Uten å savne i søvne. Kilometerlange hjertestrenger, og hver bevegelse gjør litt vondt, men vi holder ut. Det finnes ingen annen vei så vi holder ut. Til neste gang.

 

<3

Elsk meg i morgen, og alle dager som kommer.

Elsker igjen.

 

‘Nuff said?

 

 

Kanskje ikke. Kanskje det. Trenger man si så mye da? Jeg puster ut. Jeg er trygg. Jeg er elsket.

Eikerapen Roots Festival 2011

Jeg gleder meg. Og i år skal jeg påny leke scenemester for Låven og Ellings Hage. Jeg ber om at været holder disse augustdagene – programmet er jo faktisk ikke annet en nokså fantastisk. Det eneste jeg er litt lei meg for er at jeg ikke får med meg BigBang. Og noe som kanskje er en smule traurig er at man antakelig ikke er i seng før kl. 03.00 midt på natta hver kveld. Nytt fra i år er låvefest i etterkant av konsertene. Hver kveld. Tor Åge; care to elaborate? Jaja. Blir jo sikkert god stemning og alt det der. I hvert fall for publikummet. Regner med stemningen blir litt trøtt for frivillige, riggere og scenemestre, men så lenge jeg får en slik en, så blir jeg fornøyd;

Kjerringråd og priser

Jeg pleier sjelden å ta i bruk kjerringråd, men kom over et som dreiet seg om hår; spesifisert: vasking av hår. Mange sjampoer er vanskelige å få skyllet helt bort – dette sliter jeg litt med, så takker være stumbleupon, ramlet jeg inn på en side som hadde masse tips; det var alt ifra egg i håret for mer glans, til havregryn og olje for fuktighet. Sistnevnte var jeg ikke så innmari klar for – havregryn i håret er jo et sant helvete, men jeg gikk derimot for denne varianten:

+     

Og det funket. Faktisk. Kanskje jeg burde begynne å føre skjønnhetstipsblogg? Neppe.

Jeg var også innom ellos.no for å se om en tilfeldigvis hadde mulighet til å fohåndsbestille Mass Effect 3 av dem. Det har man da ikke, men det nye tennisspillet til PS3 kan man bestille da. Hvis du kan punge ut med episk mye penger for et spill…

 

Dette burde være en jævlig god satsing av Sony til PS3, og et hysterisk bra spill.

Dog Days Are Over

En låt av Florence + The Machine, men også status i livet akkurat for øyeblikket. Fikk for noen timer siden telefon fra min gamle sjef på sykehuset – de vil jeg skal begynne igjen. Jeg begynner om en uke.

Det er rart, men fint at ting kan snu på et sekund, og plutselig begynner ting å ordne seg. Neste steg? Begynne i ny/gammel jobb; tjene opp litt penger, betale tilbake gjeld, og rett og slett å komme seg litt ovenpå. Jeg sikter på å ha min egen leilighet til høsten – hvor jeg faktisk også skal ta barne -og ungdomsarbeider på Aftenskolen. Også har jeg TrashPop som jeg virkelig brenner for påny. Og sommeren er i vente.

I dag er en bra dag.

Helgens strabaser

Og da var man tilbake igjen fra Norsk Rockforbunds seminar i Tønsberg. Slittere i formen har jeg ikke vært på lang tid, men det må vel forventes når en drar på disko med andre musikkarrangører. Vi drikker. Sånn er det.
Var faktisk utrolig artig og lærerikt og alt det der – hvem skulle trodd seminar kunne være det? Og det å bo på hotell og spise gratis mat og drikke i  to dager slår ikke feil. Sabla greit. Så med ny kunnskap og nye ideer som faglig påfyll skal der legges en liten strategi for optimalisering av vår kjære organisasjon TrashPop.

Nok om det. Turen opp til Tønsberg var, vel, ikke et helvete – i hvert fall ikke før det kom et førkje ombord som manglet alt av antenner; det å snakke i telefon på buss er i utgangspunktet en uting, men ok – la gå; du kan få snakke om ting som er viktig, men begrens samtalens varighet til maks 20 minutt. Og allerede nå er vi farlig nær grensa på hva folk synes er i orden. Ikke, jeg repeterer og kan ikke få presisert nok: IKKE sitt med telefonen klistra til øret og nærmest skrik deg igjennom din private telefonsamtale. Og skal du først snakke i telefonen din, blant folk, på buss, så se til svarteste helvete å holde kjeft om dine veldig private ting. Folk har verken lyst eller nytte av, og gir totalt faen i å høre om du er lesbisk, får 6-ere i matte, selv om det ikke er det faget du bryr deg mest om og på toppen av det hele; hvor problematisk kjærlighetslivet ditt er. Dette er ting som mange synes er uinteressante å diskutere til å begynne med; ikke nødvendig å tre dette unødvendige pisset nedover huet til folk. Det gjør meg sur. Men joda; bortsett fra den lesbiske videregåendeeleven som nettopp hadde kommet ut av skapet var turen opp egentlig artig. Vi lo. Masse. Hele tiden.

Og det preget resten av turen og, forøvrig – dårlig humor på høyt plan. Pål Rake; Espen Mentzonis nye artist i New Kicks Booking, fikk navnet sitt, kanskje ikke misbruk, men brukt hyppig i utallige ordspill. Noen eksempler følger: Pålkastang, “Se, en Påle i bakken”, Pål-i-pocket, og en av mine favoritter og også det vi synes burde være navnet på den neste skiva Pål Rake slipper: Pål over the place. God stemning. Ellers har Tønes slått veldig an med låta “Seminarblues”.

Gårsdagen var preget av seminarer – morsomt, middag – helt greit, konsert med Mhoo – jeg ble veldig veldig positivt overrasket, faktisk, og ølkonsumering. Sistnevnte post i programmet kunne hatt sitt eget avsnitt, men jeg skal fatte meg i korthet og si at det var jævlig gøy å få brukt dansefoten i lag med et godt antall andre konsertarrangører. Sykt gøy med øl også, men det er tydeligvis denne frøkna har drukket flere enheter på samme kvelden, så dagen i dag har vært preget av enorm fyllesjuke og jevnt over høy kleinfaktor. Fikk skyss til Kristiansand av noen fra Folken i Stavanger – sabla hyggelige folk, men vet ikke om de synes det samme om meg; jeg holdt kjeft og satt veldig rigid mesteparten av turen fra Tønsberg med øynene lukket og konsentrerte meg veldig hardt om å ikke spy. Det er faktisk ganske mange timer å fokusere på samme greia… Er fremdeles bakfull og nå er klokka blitt ni. Jah…..

Bilder kommer på face. Gidder ikke legge dem til bloggen.

Jada, så neida, så…..

Har vært timelig labert på bloggfronten i det siste. Gikk kanskje egentlig litt i dvale, men nå som våren ser ut til å ha kloret seg fast til jordskorpa her i Norden og telen sakte fordamper så er man i gang til en viss grad.

Oppdateringer:

1) sluttet på skolen. Førskolelærer skal jeg i hvert fall ikke bli. Et lite strategisk sjakktrekk å slutte uten å ha en jobb å gå til, men jobber med den saken. Blir litt Oslo all over minus Oslo liksom. Menmen. Det må nå gå.
2) TrashPop er i full sving igjen og jeg har engasjert meg påny; virkelig. Gleder meg til å jobbe litt mer kontinuerlig med musikkarrangering fremover. Også har man blitt frivilligansvarlig eller crew-mamma som jeg liker å kalle det. Skal legge en plan over hva som må gjøres på den fronten.
3) skal ha ansvar for  mine to scener på Eikerapen i år og. Gleder meg masse til det prosjektet, selv om det er et stykke unna.

Ehm. Mer å oppdatere kort om? Nei. I grunn ikke. Sola skinner i dag og det er så langt en ganske grei dag. Eneste er at jeg må bli flinkere til å stå opp tidlig, men problematikken er at senga mi er så innmari god å sove i…. Har lekt litt husmor, da. Føler meg halvveis effektiv. Hva som skjer videre er litt usikkert….. Jaja. Skal forøvrig også på NRF-seminar i Tønsberg i neste uke med to andre fra TrashPop – blir sabla ålreit tror jeg og egentlig midt i min gate hva frivillighetsjobbing gjelder, så ja.

Var vel pent lite annet å melde fra østfronten i denne omgang. Har skjedd så mye siden sist innlegg at jeg ikke kan plukke ut en enkelt sak og være bitter for, liksom. Men undertonen er ikke forsvunnet helt – finner nok noe nytt å klage over veldig snart skal man se.

Tjohei og hå!

Å sykle vannrett inn i helvete?

En ukes ferie til London står får tur om noen knappe timer og jeg får ikke sove. Delvis fordi jeg ikke er trøtt, antakelig fordi jeg alltid sover dårlig kvelden før jeg skal reise noe sted, men det har nok en god del å gjøre med at jeg bare drømmer helt føkkt øpp ting for tida og gruer meg til å sove. Virkelig. Syke, syke ting i sjangeren mareritt. Det verste er at jeg er klar over at jeg har mareritt og vil ikke annet enn å våkne, men får det ikke til. Fy faen; natt til i dag hadde jeg en alien abduction-episode nesten – ble fysisk dratt ut av senga mi og var ute av stand til å gjøre noe som helst. Skrek gjorde jeg og. Hørte noen skrike; det var meg, men våknet pokkermeg ikke opp. Slike ting gjør meg sur – det er liksom kroppen failsafe å våkne når en dør, faller veldig langt eller faktisk har det så jævlig i drømme at en skriker. Men NEIDA – ikke denne kroppen, gitt.

Men ja. Søvnløsheten nå er nok mest sannsynlig grunnet en smule reisefeber. Håper det. Er jo rimelig teit hvis jeg er blitt redd for å sove, liksom. Litt segen kjenner jeg at jeg er uansett, og skal opp 04.40. Hurra for første fly til Amsterdam. KLM, ai låvv ju. Hadde en kunne kuttet ut den fordømte mellomlandingen på Schiphol så kunne jeg fremdeles landet på Heathrow til kl. 10.50 uten å måtte stå opp før fanden har fått tøflene på seg. Jaja. Prisene er uansett bedre enn hos SAS. SAS er dass.

Har forresten funnet verdens beste skjellsfrase, tror jeg. Fra et leserinnlegg i en lokalavis i Finnmark. Frasen jeg likte særdeles godt fra innlegget lyder som sådan: “Vil du være vennlig og ta tilfart, og sykle vannrett inn i helvete?”
Må finne en passende setting å prøve denne ut i – en vilkårlig lørdagskveld på byen med andre ord.

 

Nei. Det slo meg at det ikke er en dum plan å prøve å treffe på Ole Lukkeøye. Ikke bokseren altså.